noen notater..kortfilm

noen notater jeg har fra kortfilmblabla. det er skrevet litt i hytt og gevær, men det er kanskje noen tips som er fine.

Filmmanus:

Bøker- Robert McKee – story
The writers journey

Fokusere på det man kan se. Ikke beskriv følelser eller tanker.
Mye dialog. Ikke utmalende. Ikke skriv hun er sint, men forklar. Hvordan vil den personen være når den er sint?
Få ord i et manus. Korte, konsise setninger. Ingen unødvendige ord. Man skal bli kjent med personer, stemning, osv. Så presist som mulig.
Alt i en film tolkes. Film går på tid. Hvis gardinene er røde istedenfor blå i filmen, vil folk tolke det. Forsiktig med detaljer. Tolkerogtolkerogtolker.
Misoppfattelse; at man skal skrive hvordan ting skal filmes. Heller ingenting om kamerafølelse. Hvis man skal gjøre det må man lure det til seg. Manusforfatterens kreativitet stopper når manus er ferdig.
Hvis du vil ha nærbilde, skriv noe om ansiktet som er umulig å se uten nærbilde.
Pensum: natural born killers manuset.

Ide. Det første man gjør er å skrive en pitch. Små setninger som forklarer filmen. Sjanger osv. sammenligninger med andre filmer er ofte relevant. Veldig konsist. High consept filmer. Bombe i varehus, terrorister som ikke slipper menneskene ut.
Så presist som mulig.
2: Synopsis. Er gjerne på 3-4 sider i en spillefilm. Ytre handlingen i korte trekk, beskrive personer og stemninger. Uten dialog.
Treatment: 70sider av den ytre handlingen.
4. step outline. Dele opp scener. Ute eller inne. For eksempel 12.Int. Klasserom. Morgen.
Beskrive alt som skjer i scenen. Ingen dialog, men ikke bare skriv; hans og per prater på trappa. Fortell om hva de prater om. Hvis de prater om at per dytta jenny ned trappen, bør den scenen være vist. Hvis ikke det er første scene da.

1akt
presentasjon av person og dilemma. Hva vil hovedpersonen. Det er viljen som driver ting fram.
2. turning point. Noe skjer.
Midpoint er en rolig sekvens hvor man får med seg publikum. Man samler opp trådene så alle skal være med. I kortfilm-ikke nødvendig. En setning kan være nok.
Så jobber du deg opp til turningpoint2. der du bygger opp til 3akt. For eksempel psykopaten løper etter hans christian og ballerinaen i tokyos gater.
Spenningskurven går oppover, men går litt ned innimellom.
Klimaks skjer i seint i 3akt.så er det Denoument der man kan slappe av. (dancer in the dark stopper ved klimakset, før denoument) dette er reglene!!!!

Forskjellen mellom prosa og filmmanus.
Kortfilm bør aldri være lenger enn 10-15min. 1manusside = 1minutt.
Det er greit å ha lenger manus, for det blir en del kutting.
Langfilm er 2timer ca. lenger går, men ja.
90min er greia.
Hvis man snakker med regissør i starten går det litt kortere tid. Ellers kan det tar år.

1scene- anslaget. Presentere hovedpersonen.gi et inntrykk av hva filmen handler om. Effektivt i en kortfilm! Hva driver dette fremover?
Hva slags type film er dette her? Western? Musikal?
Hva er denne filmens univers? Virkeligheten?
Plante viktige ting inn i begynnelsen.
Hver eneste ting skal bidra til heltens motivasjon.
Scenen skal ha begynnelse-midtpunkt og slutt før neste scene.
Man må kjenne personene bedre enn det man viser.
Dynamikk er viktig. Ikke like lange og samme tempo.
Varier! Action-snakke.lange-korte.

Då far køyrde bil

Då far køyrde bil, del 3.

Prosadikt av Halvard Mikal Sæbø
Forfatterstudiet, Universitetet i Tromsø, 2006.

Grytidleg om morgonen. Søndag.
Alle sat klare i volvoen. For å dra til fjells. Ski på taket. Svære matpakkar som mor hadde pakka. Digre tubar med svart klister. Termosar med kakao. Kvikklunsj. Appelsiner.
Det krevde lang tids planlegging å leggja ut på ein slik ekspedisjon. Sjølve skituren var nå ein ting. Men bilturen til og frå fjellet var det vanskelegaste. Fordi me budde på ei øy. Og på ei øy var me avhengige av ferja. Og ferja gjekk berre annakvar time. Og den hadde som regel ikkje plass til alle bilane. Og viss me var for seint ute, måtte me stå i kø i to timar. Og dermed ville me ikkje finna parkeringsplass på fjellet.
Og: Det var mange på øya som hadde tenkt seg til fjellet på ein slik dag som denne.

Men far var sjølve eksperten i denne konkurransen. Han hadde tenkt ut alt.

Då me kom til ferjestøet, kunne me sjå ein uendeleg kø av bilar som venta. Med ski på taket. Dei hadde altså stått opp endå tidlegare for å sikra seg ein plass.
Far køyrde forbi heile køen. Forbi ei rad med måpande fedre. Og stilte seg lengst framme, i ei anna fil.
Han hadde nemleg ringt og bestilt plass på ferja, kvelden før.

Då ferja nærma seg fastlandet, så syda og koka det om bord. Alle fedrene sat i bilane og rusa på motorane. Dei prikka nervøst med fingrane på rattet. Den store styrkeprøven; Sjølve kapplaupet til fjells skulle snart byrja.
Framme i baugen myldra det med ungar og mødre. Det var nemleg ein svært streng regel på den tida. Som sa at ingen passasjerar fekk lov å sitja i bilen, når fedrene køyrde om bord og av ferja.
Men far hadde glatt oversett den regelen, denne dagen.
Så når alle dei andre fedrene stoppa bilane på ferjestøet for å sleppa resten av familien inn, så runda far mesteparten av gjengen og var nestan først på vegen. Til fjellet.

Ei lang rekke med bilar susa så av gårde.
Dei på fastlandet haldt seg stort sett innandørs når alle på øya var på veg til fjellet. Det var tryggast.
Vegen svinga seg rundt omkring. Fedrene vakta på kvarandre. Etter nokre kilometer opna vegen seg i ei lang, oversiktleg strekke. Den blei kalla for ”Stripa”.
Fleire av bilane skvatt ut i venstre felt. Det var nå ein skulle skilja mann frå mus.
Far haldt seg i venstre fila på strekka. Augene hans smalna. Me ungar i baksetet sat oppglødde. Fekk med oss kvar minste detalj. Stirra på speedometeret. Kanskje han kunne slå rekorden i dag. Mor haldt den høgre handa fast i handtaket over vindauget.
Me rulla opp på sida av ein folkevognsbuss. Fullasta med ski og ungar. Dei var frå øya dei òg. Den siste hindringa. Far smilte og lo. Han vinka til den andre sjåføren. Som berre såg stivt og morskt framfor seg.
Me var i leiinga.

Vel oppe på fjellet var det å pakka ut og spenna på seg skia i ein fei. Me ungar hadde ein unik moglegheit til å få mangfoldige kilometer nedskreve i boka vår. Mange fleire enn det andre ungar på den snøfattige øya kunne få. Dei ungane som ikkje drog til fjells. Og til slutt kunne me få eit bronsemerke. Me spurta i veg. Blei varme og svette under den alt for tjukke ullgenseren. Kjende blodsmaken.
Mor lunta bakerst for seg sjølv. Ho hadde smurt på eit så tjukt lag med svart klister, at ho kunne gå rett oppover det bratte fjellet. Og etterpå gå rett ned igjen i same tempo.
På toppen av fjellet. Hiva i seg brødskivene. Kakao. Kvikklunsj. Appelsiner.
Så susa ned igjen.
Nå var det nemleg viktig å starta tidleg. Slik at me kom først til ferja.